HelseOmsorg21-rådet vil bidra til at helse- og omsorgstjenestene tar flere gode løsninger i varig bruk og gi konkrete innspill blant annet til omstilling, den kommende helsereformen og trygg bruk av kunstig intelligens. Og selvfølgeig også langtidsplanen for forskning og innovasjon.
På møtet 4. november utfordret helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre rådet til å være modig og foreslå grep som fjerner barrierer.
- Vær modige og foreslå konkrete grep som får gode løsninger fra pilot til bredere bruk.
Vestre framhevet rådet som en viktig arena for samarbeid på tvers av sektorer og tjenester. Han etterlyste råd om videre satsing på helsenæringen etter eksportsatsingen og om oppfølgingen av helsereformen.
- Samarbeidet mellom tjenestene og næringslivet må bidra til omstilling og best mulige tjenester for pasienter og fagfolk.
Beredskap og internasjonalt samarbeid gikk igjen i samtalen. Vestre knyttet langtidsplanen for forskning og høyere utdanning til utviklingen i EU og sammenhengen mellom gode tjenester og beredskap. Han oppfordret rådet til å foreslå samarbeid med andre land, blant annet om helsedata, og inviterte til innspill til det nordiske ministerrådsmøtet i mars, der Norge er vertskap.
Helsereformen.
Helsereformen må legge til rette for innovasjon og omstilling. Det var et sentralt tema i rådets diskusjon etter at utvalgsleder Gunnar Bovim presenterte hovedtrekkene i Helsereformutvalgets rapport, NOU 2026: 12 Én helsetjeneste. Rådet ønsker særlig å gi konkrete innspill til hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten kan samspille bedre. Rådet løftet fram behovet for gode rammer for private aktørers bidrag, samarbeid med næringslivet og digitalisering. Utdanningene må også knyttes tettere til tjenestenes behov.
E-helseløsninger
Rådet behandlet også høringssvar til forslag om lov-og forskriftsendinger om nasjonale e-helseløsninger på møtet. Digitale tjenester må ha høy kvalitet og være tilgjengelige. Samtidig må det finnes alternativer for dem som ikke kan eller ønsker å bruke dem. Åpne standarder og involvering av leverandørene er viktig for å unngå unødvendig binding til bestemte teknologier eller leverandører.
Kunstig intelligens
Rådet ønsker å bidra til at den nasjonale KI-strategien treffer behovene i helse- og omsorgstjenestene. Norge har sterke forskningsmiljøer og gode helsedata. Likevel er det fortsatt et gap mellom forskning, innovasjon og praktisk bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenestene. Dette var sentralt i diskusjonen etter at Hans Christian Holte fra KI Norge orienterte om organisasjonens rolle, utviklingen innenfor KI og arbeidet for trygg og ansvarlig bruk. Rådet løftet fram tilgang til gode data, kompetanse, regulering, tillit og samarbeid mellom teknologimiljøene og tjenestene som sentrale forutsetninger for å ta teknologien i bruk.
Langtidsplan for forskning og innovasjon.
Rådet etterlyser tettere koblinger mellom forskning og tjenestenes behov.
Helsedata, kliniske studier og bedre vilkår for innovasjon i tjenestene bør stå sentralt i den nye langtidsplanen for forskning og innovasjon. Rådet framhevet også betydningen av nordisk, europeisk og bredere internasjonalt samarbeid.
Ambisjonen er at gode løsninger skal tas i bruk flere steder og bli en varig del av tjenestene. Næringslivet må være en tydelig del av samarbeidet med akademia og helsetjenestene. Innspillsarbeidet frem mot ny langtidsplan vil være viktig fremover.