En viktig oppgave for HelseOmsorg21-rådet er å delta i samfunnsdebatten og bidra til oppmerksomhet om forskning, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.
Når alt er viktig, hva er viktigst? Forskning på prioriteringer i helsetjenesten
Vi ønsker alle at vi skal få god og riktig behandling når vi trenger det, men hva er riktig behandling?
Ole Tjomsland viste oss at i dag er 60% av behandlingen som tilbys er nyttig og kunnskapsbasert, og at mange tjenester styres av tilbudet som finnes. Et sentralt spørsmål er hvordan vi avvikle tjenester og omskolere personale til å kunne ta inn nye kunnskapsbaserte tjenester?
Gudrun Waaler Bjørnulv diskuterte hvordan man kan beregne kostnader på tjenester og sammenligne hvordan omsorgstjenestene skal organiseres best, men det krever forskning. Vi må forstå mer om hvilken omsorg som gir mest nytte for flest mulig og hvordan vi skal kunne sette en verdi på uformell omsorg. Dette bør gjøres for de mest alminnelige tjenestene, så får man heller godkjenne at tjenester som færre personer trenger, ikke er like godt dokumentert.
Berit Bringedal fremholdt at prioriteringskriteriene er gode og enkle å forstå, men at de blir ikke fulgt. Det bør forskes på hvorfor kriteriene som alle er enige om, ikke blir fulgt. Vi har for lite kunnskap om hvordan de forskjellige enhetene i beslutningssystemene virker sammen og hvordan maktfordelingen mellom dem er. Bringedal tok også til orde for at vi heller trenger er en maktutredning istedenfor å flikke på prioriteringskriteriene.
Samtalen ble moderert av rådsmedlem Lilly Ann Elvestad. I tillegg deltok statssekretær Bhanuja Rasiah, generalsekretær i LHL, Magne Wang Fredriksen og rådsleder Per Morten Sandset på arrangementet.
Helsenæring: Hvordan ta sats med fart og kraft?
Hovedbudskap: vi må få til mer samarbeid, få et fungerende hjemmemarked og styrke tidligfasefinansieringen. En bør også se på fordelingen av virkemidler.
Simone Meister viste sin reise fra Ullern videregående skole via master og ph.d. i et innovativt miljø ved UiO til CEO i eget selskap, Authera. For andre skal ønske å gjøre det samme som henne, ga hun noen tydelige råd: universitetene må fremme miljøer som kombinerer forskning med innovasjon, større politisk vilje til å satse på helsenæringen og mer spissede midler fram til klinisk fase I for oppstartsselskaper.
Deretter fortalte Kathrine Myhre, nestleder i Nasjonalt eksportråd om hvorfor eksporten fra helsenæringen har stort potensiale til å vokse om vi rigger oss riktig. Hennes tydelige råd var at vi må skape en bedre samarbeidskultur, akademia må konkretisere sitt verdiskapingsoppdrag og -bidrag, sammen må universitetene og TTOene tette lekkasjoen av innovative ideer og bidra til at omstillingen skjer i Norge, hjemmemarkedet må omstilles og nye innovasjoner må tas i bruk i helsetjenesten. Hun påpekte også at det er for lite kapital til oppstartsfasen sammenlignet med våre naboland og Europa.
I samtalen etterpå moderert av rådsleder Per Morten Sandset, deltok stortingsrepresentant for Ap, Tobias Linge, innovasjonsdirektør Veksthust for verdiskaping, UiO, Hilde Nebb, områdedirektør Forskningsrådet Anne Kjersti Fahlvik og styremedlem Investinor, Bjørn Erik Reinseth.
Helsedata i praksis – bedre behandling for sjeldne sykdommer
I tillegg til rådets egne arrangementer bidro rådsleder Per Morten Sandset på et arrangement om helsedata for bedre behandling av sjeldne sykdommer.
Gode helsedata er viktig for å sikre at man kan gjøre gode valg om riktig behandling og for å kunne prioritere bedre i helsetjenestene. For sjeldne sykdommer kan gode kvalitetsregistre hjelpe forskere til å forstå pasientgruppen bedre og undergrupper av pasienter kan lettere klassifiseres selv med små populasjoner.
Under arrangementet ble det gitt gode eksempler på hvordan registre kan brukes av klinikere, legemiddelindustri og pasientene selv.