Forebygging handler ikke bare om å avlaste helsetjenesten, men om å fremme helse, redusere ulikhet og legge til rette for gode liv i hele befolkningen. Vi må styrke folkehelsearbeidet og vi må satse mer på bedre kunnskap om folkehelsetiltak.
Det var stort engasjement og full sal på frokostmøtet 10. november som rådet arrangerte sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen om forebygging og folkehelsearbeid i kommunene, alt stødig ledet av rådsleder Per Morten Sandset og Tone P. Torgersen, fagsjef i Nasjonalforeningen.
I rådets oppdaterte handlingsplan peker vi på behovet for en bredere debatt om insentiver som kan flytte innsatsen dit det virkelig monner – til forebygging og reduksjon av ulikhet i helse. Frokostmøtet var en flott ansats!
Møtet startet med innsiktsfulle kommentarer fra Annhild Mosdøl, Lillestrøm kommune, Linn Haraldstad, Indre Østfold kommune, og Liv Riseth, Trondheim kommune, om hva slags forskning kommunene trenger. Behovet for kunnskapsbasert tjenesteutvikling og kunnskap om hvilke tiltak innenfor komplekse problemområder som virker best, hva som gir mest gevinst for innsatsen som blir lagt ned og hvordan en kan samarbeide om dette på tvers av tjenesteområder, er stort.
Deretter var det gode presentasjoner fra Trygve Ottersen, DMP, om anbefalingene i NOU 2025: 18, om nytte, kostnad, fordeling og autonomi og operativ støtte til kommunene, fra Ingvild Arnesen fra Åsnes kommune om blant annet læringstunet i Åsnes kommune og folkehelsearbeid i praksis og fra Guri Rørtveit, FHI, om forskningsmetoder som er egnet til folkehelsearbeidet og kunnskap som nytt prinsipp i folkehelseloven.
Møtet ble avsluttet med en god samtale om hvordan legge til rette for forskning som kan føre til handling. Her deltok Anne Gamme, KS, Øyvind Giæver, Helsedirektoratet, Hildegunn Brattvåg, Nettverk for helsefremmende samfunn, Karianne Nyheim Stray, USN og Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær Ap.
Fikk du ikke med deg møtet? Se det i opptak her