Nyheter 2016

Nyheter publisert på våre nettsider dette året.

Norge og India inngår historisk forskningssamarbeid mot antibiotikaresistens

09.12.2016
av Geir Aas

Norge er et foregangsland innen kunnskap og forskning om overvåking av antibiotikabruk og resistensutvikling. Nå skal norske og indiske forskere samarbeide i kampen mot antibiotikaresistens.

Norges forskningsråd lyser ut 40 millioner kroner til norsk-indisk forskningssamarbeid for å bekjempe verdens største helsetrussel. Indian Council of Medical Research koordinerer utlysningen fra indisk side, hvor det vil legges inn like stor forskningsinnsats.

Det er første gang i historien India inngår et forpliktende forskningssamarbeid om antibiotikaresistens med et annet land på denne måten.

– For å lykkes i kampen mot antibiotikaresistens må vi utvikle ny kunnskap og samarbeide over landegrensene. Ved hjelp av disse midlene legger vi til rette for begge deler, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Det blir stilt krav om at norske og indiske fagmiljøer og forskningsmiljøer skal samarbeide både om søknadene og forskningsprosjektene.

– India har verdensledende forskningsmiljøer som kan styrke de norske miljøene og gi oss økt innsikt i kompleksiteten rundt antibiotikabruk i et så stort land. Samtidig kan norske forskere bidra til økt kunnskap om overvåkning av antibiotikabruk og antibiotikaresistens. De to landene har forskningsmiljøer som utfyller hverandre, sier Bent Høie.

Antibiotikaresistens er en del av en naturlig prosess hvor bakterier over tid utvikler resistens mot antibiotika. En viktig årsak til dette er den store mengden antibiotika som blir brukt.

I 2050 risikerer vi om lag 10 millioner årlige dødsfall grunnet resistens. India er sammen med Kina verdens største produsent av antibiotika og et av landene som bidrar mest til den globale spredningen av resistente bakterier. Derfor må løsningene finnes i samarbeid med disse to landene.

– Global helse er en hovedsatsing for regjeringen og et område der Norge er ledende internasjonalt. I utviklingsland ser vi i dag at medisiner mot malaria, tuberkulose og hiv i økende grad ikke virker på grunn av antibiotikaresistens. Derfor satser vi på innovasjon og forskning for å utvikle nye medisiner og nye måter å møte disse utfordringene på. Jeg er glad for at vi i dag kan lansere et nytt samarbeid mellom norske og indiske miljøer på et så viktig felt, sier utenriksminister Børge Brende.

- Landbruks- og matdepartementet har nyleg vedteke ein ambisiøs handlingsplan for å redusere utbreiinga av antibiotikaresistens i landbruket. Antibiotikabruken i norsk matproduksjon er lågast i Europa, men målet er fortsatt reduksjon. Antibiotikaresistens er ei global helseutfordring, og kunnskaps- og forskingsbehova er større enn noko land kan løyse aleine. Difor er eit internasjonalt forskingssamarbeid på området viktig, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Norge som foregangsland

Norge har etablert gode overvåkningssystemer for antibiotikaresistente mikrober i både dyr og mennesker, og er et av de mest restriktive landene i verden når det gjelder antibiotikabruk. Situasjonen i Norge er derfor gunstig sammenliknet med resten av verden. Økt antibiotikabruk, reisevirksomhet, import av mat og spredning av antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonen kan imidlertid endre bildet.

- Norge har sterke basale forskningsmiljøer som sammen med indiske forskere kan bidra til økt forståelsen av resistens. Indiske og utenlandske forskere kan lære av hvordan vi overvåker antibiotikaresistens, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.

Antibiotikaresistens har fått mye internasjonal oppmerksomhet det siste året, og i september var Norge et av tolv land som tok initiativ til historiens første FN-toppmøte om problemstillingen.

- Som et lite land er det begrenset hva vi kan utrette på egen hånd. Antibiotikaresistensens trussel er global i sin natur, så da er internasjonalt forskningssamarbeid nødt til å være en del av løsningen. Bilaterale utlysninger som dette blir viktige bidrag for å sørge for nødvendig kunnskapsutvikling der skoen trykker mest, sier Hallén.

En del av et større bilde

På norsk side er utlysningene finansiert av den norske ambassaden i India og forskningsprogrammene BEDREHELSE og BIONÆR.

Forskningsrådet følger i tillegg opp regjeringens strategi mot antibiotikaresistens ved å lyse ut midler til nettverk for å stimulere til forskningssamarbeid om antibiotikaresistens i et One Health-perspektiv parallelt med den bilaterale utlysningen med India.

– Vi skal gjøre vårt for å bidra til et fruktbart samarbeid på tvers av fagområder. Vi har etablert en intern antibiotikaresistensgruppe som jobber mot ulike sektorer, næringer og fagområder, sier Hallén.

– I tillegg er vi i gang med å kartlegge den norske forskningsinnsatsen på antibiotikaresistens. Det skal gi et grunnlag for utvikling av strategiske satsinger innenfor på området, forklarer han.

Forskningsrådet deltar også i det felleseuropeiske programmet på antimikrobiell resistens (JPIAMR).
8. desember arrangerte Forskningsrådet en forskningsfrokost om antibiotikaresistens.

I videovinduet under kan du se innleggene til overlege og professor Dag Berild ved UiO, overlege Martin Steinbakk ved FHI og lege Hilde Brun Andersen fra Leger uten grenser.

 

Satser på kommunene og helsedata

01.12.2016

Mandag 28. november ble den nye nettsiden fra HelseOmsorg21, HelseOmsorg21-monitor, lansert. Dette er en portal som for første gang samler den nasjonale statistikken for helse- og omsorgsforskningen på ett sted.

Les Dagens Medisisns dekning av lanseringen her.

 

Mandag 28.11 ble HO21-monitor lansert i samband med HelseOmsorg21-rådets sjette rådsmøte i 2016.


Idéen til HO21-monitor ble sådd i HelseOmsorg21-strategien og fulgt opp i Regjeringens handlingsplan for oppfølging av strategien.

Formålet med HO21-monitor er å samle relevant statistikk på ett sted og gi et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger på alle nivåer. Gjennom å vise statistikk om blant annet befolkningens sykdomsbyrde, ressurser til forskning og innovasjon, og resultater fra forskningsaktivitetene vil monitoren være et viktig styringsverktøy for departementene, virkemiddelapparatet og aktørene selv. For mer informasjon om HO21-monitor, se hjemmesiden deres.

Satsingsområde Strategisk og kunnskapsbasert styring

Til rådsmøtet var Ashridge Director George Binney invitert for å presentere ledelsesutviklingsprogrammet til National Institute of Health Research. Erfaringene fra England ble diskutert i sammenheng med Rådets arbeid med det foreslåtte tiltaket om å utvikle et nasjonalt lederutviklingsprogram for forskning og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet på tvers av sektorer og institusjoner og privat/offentlig sektor i HO21-strategien.

Satsingsområde Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering

For at Horisont2020-utlysningene skal være interessante for norske miljøer er det viktig at Norge påvirker utformingen av programmer og utlysninger. Forskningsrådet var invitert til rådsmøtet for å svare på henvendelsen fra Rådet om at Forskningsrådet bør ta en enda tydeligere rolle i koordineringsarbeidet med å gi innspill til Horisont2020.

Forskningsrådet har opprettet referansegrupper for nesten alle programmer i Horisont2020. Referansegruppene består av norske eksperter innen alle de ulike Horisont2020-feltene og skal gi råd om hva norske søkere er opptatt av på sitt område. Referansegruppene skal også bidra til å spre informasjon og koordinere norske aktører inn mot strategiske prosesser og søknadsrunder. Deretter er det opp til hver enkelt institusjon å organisere seg på best mulig måte slik institusjonen vil klare å gi tilbakemelding innen de korte fristene som det opereres med. Prodekan for forskning v/Hilde Nebb (UiO) presenterte for Rådet Horisont2020-organiseringen til det Det medisinske fakultet.

Rådet var tilfreds med tilbakemeldingen fra Forskningsrådet og oppfordrer alle som ønsker å delta i innspillsprosessene til Horisont2020 om å organisere seg på best mulig måte internt slik at man er beredt til å respondere på de korte fristene.

Senter for fremragende klinisk helseforskning
Som ledd i oppfølgingen av HO21- strategien har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Forskningsrådet om å utrede en mulig senterordning for fremragende klinisk helseforskning. Tiltaket er beskrevet under satsingsområde Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering og vist til under satsingsområdet Bedre klinisk behandling. Rådet var positiv til arbeidet Forskningsrådet har gjort med utredning og ser frem til fortsettelsen med utviklingen av sentrene.

Satsingsområde Møte de globale helseutfordringene

Dekan Nina Langeland (UiB) åpnet saken om satsingsområde Møte de globale helseutfordringene med å presentere Norwegian Global Health Institute (NGHI). NGHI stammer fra tiltak foreslått i HO21- strategien og representerer én adresse for myndighetene, skal ha én oppdatert nettside om aktiviteter, utdanning og forskning innen global helse i Norge, skal gi en oversikt over tilgjengelig ressurser i de enkelte institusjonene til å løse globale helseproblemstillinger samt rapportere på felles mål for NGHI.

Deretter presenterte arbeidsgruppen for satsingsområdet, som består av Ernst Omenaas (Helse Bergen HF) (gruppeleder), Dagfinn Bjørgen (KBT Midt-Norge), Eirik Næss-Ulseth (Gründer og investor), Guri Rørtveit (UiB), Jesper W. Simonsen (Forskningsrådet), Karita Bekkemellem (LMI) og Tom Pike (Vaccibody AS), arbeidsgruppens forslag til tiltak. Basert på diskusjonene i møtet ønsker Rådet å gå i dialog med Utenriksdepartementet om videre finansiering av forskningsprogrammet GLOBVAC (2012-2020) slik at det vil være mulig å opprettholde programmets utlysningsplaner m.m.

Satsingsområde Effektive og lærende tjenester og Helse og omsorg som næringspolitiske satsingsområder

Rådets diskusjon av denne saken var tre-delt: Instituttleder og professor Guri Rørtveit (UiB) og kommunaldirektør Nina Mevold (Bergen kommune) startet med å presentere Helsecampus Årstadvollen og helseklyngen Helsecampus Årstadvollen. Universitetet i Bergen har som del av sin nylig vedtatte strategi for forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren (2016-2022) valgt å prioritere kunnskapsklyngen «Helsecampus Årstadvollen» (HCÅ). Helsecampus Årstadvollen skal være et kraftsentrum for tverrfaglig forskning, realisere samhandlingsreformen og løfte frem folkehelseperspektivet innen helse- og velferdsyrkene i primærhelsetjenesten. Gjennom kunnskapsklyngen HCÅ kan helseforskningsmiljøet i Bergen forfølge sine ambisjoner om å skape nye, effektive løsninger på lokale og globale utfordringer. Dette vil skje gjennom helhetlig, tverrdisiplinær forskning og aktiv bruk av teknologi.

Divisjonsdirektør Svein Lie (Helsedirektoratet) presenterte deretter foreløpig skisse til helhetlig nasjonalt innovasjonssystem for helse- og omsorgstjenestene. Oppdraget skal være ferdigstilt 5.1.2017.

Gruppeleder Hilde Lurås (Ahus) presentere arbeidsgruppens reviderte forslag til tiltak. Det foregår mye på dette området og Rådet vil utover i 2017 arbeide med de foreslåtte tiltakene fra arbeidsgruppen.
Satsingsområde Bedre klinisk behandling vil bli behandlet på et rådsmøte på nyåret.

Neste rådsmøte: mandag 23. januar 2017.

 

Nå får vi bedre oversikt over helse- og omsorgsforskningen

28.11.2016
av Geir Aas

HelseOmsorg21-monitor samler for første gang den nasjonale statistikken for helse- og omsorgsforskningen på et sted. Dette vil bidra til en etterlengtet helhetlig oversikt over ressursbruk, resultater og effekter av forskning og innovasjon.

Besøk HelseOmsorg21-monitor

HelseOmsorg21-monitor samler relevant statistikk om forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg på ett sted. Den gjør det enklere å få et mest mulig heldekkende bilde over for eksempel befolkningens sykdomsbyrde eller resultater av forskning.

Nettsiden ble lansert 28. november og er et konkret resultat fra oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien hvor behovet for et helhetlig monitoreringssystem ble trukket frem.

Den etterspurte informasjonen har til nå ligget hos en lang rekke forskjellige virksomheter som SSB, NIFU, CRIStin, Forskningsrådet og Folkehelseinstituttet og har vært vanskelig å koble sammen. Dermed har det vært vanskelig å utvikle et kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger om for eksempel hva det bør forskes mer på.

– HelseOmsorg21-monitor vil gi oss beslutningsgrunnlag for å iverksette prioriterte tiltak. Når man ikke har kunnskap er det vanskelig å gjøre riktige vurderinger. Men når man har kunnskap om noe, så er det en forpliktelse å legge det til grunn for vurderingene og beslutningene, sa statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen under lanseringen.

 

Brukermedvirkning, høy kvalitet og internasjonalisering, effektive og lærende tjenester...

26.10.2016
av Hilde Dorthea Grindvik Nielsen

...Nasjonal e-helsestrategi og integrering av helsedata, og Program for folkehelsearbeid i kommunene var noe av det som sto på rådsmøteagendaen mandag 24. oktober 2016.

Satsingsområde Økt brukermedvirkning

Resultater fra forskning og innovasjon får større betydning og tas i bruk når de oppleves som nyttige og relevante for brukerne, pasienter og pårørende. Brukermedvirkning er særlig viktig i tjenesteforskning og kliniske studier, det vil si i den pasient- og praksisnære forskningen, og i tjeneste- og produktinnovasjon. Den interne arbeidsgruppen i Rådet som består av Bernadette Kumar (NAKMI), Cathrin Carlyle (Helse Nord RHF), Dagfinn Bjørgen (KBT Midt-Norge), Knut-Inge Klepp (FHI), Pål Kraft (UiO), og som ledes av Lilly Ann Elvestad (FFO), ønsket i denne første omgangen å diskutere fire helt sentrale spørsmål med Rådet før arbeidsgruppen utarbeider og presenterer sine forslag til tiltak på et senere rådsmøte. Noe av det som ble diskutert var: hvordan forstås brukermedvirkning i sektoren? Hva er status på området? Hvordan realisere økt brukermedvirkning - brukerinvolvering? og hvilken rolle skal pasient- og brukerorganisasjonene ha?

Satsingsområde Effektive og lærende tjenester

Helsedirektoratet innledet kort på saken med en orientering om Helsedirektoratets nye reviderte oppdrag om innovasjon og tjenesteinnovasjon. Oppdraget omfatter bl.a å utrede et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem og en innovasjonsmodell for helse- og omsorgstjenestene. Rådet vil i rådsmøtene fremover bli involvert og holdt orientert om oppdraget. Rådet diskuterte deretter de tre forslagene til tiltak fra den interne arbeidsgruppen, som ble diskutert første gang i Rådet 12. september. Tiltakene ble bl.a. diskutert i sammenheng med oppdraget til Helsedirektoratet.

Satsingsområde Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering

Mange av tiltakene for dette satsingsområdet er allerede implementert eller er i prosess. Arbeidsgruppen for dette satsingsområdet ønsket likevel å diskutere tre utfordringer med Rådet: 1) behovet for å bygge nettverk/delta i konsortier, 2) hvordan få til økt samarbeid med industrisamarbeidspartnere i søknader til EU og 3) hvordan styrke samarbeidet med helseklyngene (nettverk og fasiliteringskompetanse). Siden dette er utfordringer som også berører tiltak innenfor andre satsingsområdene f.eks Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde og Bedre klinisk behandling, ble det vedtatt å se disse utfordringene og satsingsområdene i sammenheng. Utfordringene vil deretter bli diskutert på nytt i kommende rådsmøter.

Satsingsområde Helsedata som nasjonalt fortrinn

Helsedata som nasjonalt fortrinn ble sist diskutert på rådsmøte 25. april. Mye har skjedd på helsedataområdet siden april, bl.a oppnevnte HOD i juni et ekspertutvalg som skal se på det juridiske rundt tilgang og bruk av helsedata.

Direktoratet for e-helse v/divisjonsdirektør Roar Olsen presenterte utkast til den nasjonale e-helse-strategien med fokus på hvordan e-helsearbeidet inngår i de nasjonale planene. Arbeidsgruppens forslag til tiltak ble deretter diskutert i lys av de nasjonale e-helse-planene. Også dette satsingsområde vil bli diskutert på kommende rådsmøter.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

var til diskusjon for å få forankret programmet i HelseOmsorg21-rådet. Program for folkehelsearbeid i kommunene er utviklet av Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og KS, og er en 10-årig satsing for å bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse og rusforebyggende arbeid. Programmet skal bidra til et kvalitetsløft i kommunene og til kommuners oppfyllelse av folkehelseloven.

Program for folkehelsearbeid i kommunene ble diskutert i lys av arbeidsgruppens forslag til regionale samarbeidsorgan for forskning, innovasjon og utdanning rettet mot kommunenes helse- og omsorgstjenester, forslag til finansiering, forslaget om økt kompetanse for forskning og innovasjon i kommunesektoren og målet om styrket samspill mellom UH-sektoren og kommunene. Rådet er positiv til programmet. Utfordringene ligger i hvordan lykkes med å få til forskning i kommunene med eksisterende rammer. Rådet ønsker å bidra med innspill i det videre arbeidet med programmet.

HO21 Monitor lanseres 28. november 2016.
Formålet med HO21 Monitor er å:

  • Gi et løpende kunnskapsgrunnlag for prioritering av og satsing på forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg.
  • Knytte indikatorer for forskning og innovasjon til helseindikatorer for å se samfunnets sykdomsbyrde, kunnskapsbehov og helseutvikling i sammenheng med satsingen på forskning og innovasjon.
  • Gi styringsinformasjon til departementer, direktorater, Forskningsrådet og nasjonale og regionale samarbeidsorganer.
  • Gi grunnlag for regelmessige institusjonsevalueringer som grunnlag for kvalitetsheving og strukturendringer i sektorene.

Her kan du lese mer om HO21 Monitor.
Neste rådsmøte: mandag 28. november 2016.
Innkalling, sakspapirer og referat fra møtene finner du her.
En oversikt over rådsmedlemmene finner du her.

 

Forskningsrådet vil stimulere helsenæringen

17.10.2016

Helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge, skriver Norwegian Smart Care Cluster på sine hjemmesider. For å øke innovasjon og verdiskaping i helsenæringen, vil Forskningsrådet nå bidra med inntil 45 millioner kroner til forskning og utvikling innen ny produksjonsteknologi og ‑prosesser. Les hele saken her.

 

Forskningsrådet vil stimulere helsenæringen


27.09.2016
av Helen Karlsen

Helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge, og en næring med vekstpotensial. For å øke innovasjon og verdiskaping i helsenæringen, vil Forskningsrådet nå bidra med inntil 45 millioner kroner til forskning og utvikling innen ny produksjonsteknologi og ‑prosesser.

Omstillingen Norge er inne i, gir behov for arbeidsplasser og eksportinntekter. Helsenæringen i Norge har et solid forskningsfundament, og forutsetninger for å bli en av de viktigste vekstnæringene fremover. Den samfunnsmessige effekten er stor; det blir bedre for pasientene og vi skaper verdier og arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland.

Regjeringens omstillingsarbeid, arbeidet med den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg, HelseOmsorg21, og det pågående arbeidet med industrimeldingen har tydeliggjort mulighetene i livsvitenskapen generelt og helsenæringen spesielt.

Vi trenger ny teknologi og produkter

Norsk helseindustri er offensiv og internasjonalt orientert. Analyser viser at Norge er godt rustet til å utvikle en global helseindustri, men det trengs risikoavlastning og støtte i kritiske faser i forsknings- og utviklingsløpet.

- Norge har god helseforskning, blant annet på områder som kreft, nevrologi og ultralyddiagnostikk, og mye flott infrastruktur, med gode helseregistre og biobanker. Forskningsrådet har registrert en imponerende aktivitet i oppstartsselskaper og økende interesse fra norske og internasjonale kapitalaktører, så potensialet er absolutt til stede for å skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger imidlertid å ta tak i flaskehalsene, mener innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Helsenæringen kan gi ti tusen nye arbeidsplasser

Forskningsrådet investerte 1,5 milliarder kroner i prosjekter relaterte til helsesektoren i 2015. Forskningsrådet er med på å avlaste risikoen for bedrifter med FoU innen legemidler, medisinsk teknologi og helse-IKT. I 2015 ble 30 prosent av all næringsrettet FoU i helsenæringen i Norge støttet gjennom Forskningsrådets ordninger.

I 2015 var omsetningsveksten i helsenæringen på 11 prosent, og næringen eksporterte for 20 milliarder kroner. Verdiskapingen har økt med 65 prosent siden 2004, og i 2014 utgjorde helsenæringen nærmere 10 prosent av norsk økonomi når man ser bort fra olje og gass. Bedrifter oppgir tilgang til risikokapital og test- og pilotmuligheter som store flaskehalser for utvikling. Dette fremgår av rapporten Verdiskaping i helsenæringen, som Menon har utarbeidet på oppdrag av Forskningsrådet og andre.

- NHO og andre har påpekt at helsenæringen kan gi ti tusen nye arbeidsplasser, og samtidig bidra til å løse noen av de store helseutfordringene. Forskningsrådet skal legge til rette for godt samarbeid mellom næringen og forskningsinstitusjoner, og også bidra til at forskningen kommer ut i markedet og pasientene til gode, sier Anne Kjersti Fahlvik.

Les mer om hva som trengs for en sterk helsenæring i oppskrift for helseeksport, gjengitt i Dagens Næringsliv.

Forundersøkelser skal bidra til samarbeid

Utlysningen til helsenæringen henvender seg til en rekke felt, eksempelvis legemiddelutvikling, medisinsk teknologi og diagnostikk, og omfatter kunnskaps- og kompetanseutvikling som muliggjør produksjon av alt fra molekyler og celler, til mikroelektronikk og materialer som skal inngå i medisinsk-teknisk utstyr.

- Vi utlyser først midler til forundersøkelser for å stimulere til samspill mellom aktører og for å få innblikk i mulige retninger for feltet. Forskningsrådet ønsker å bidra til at flere av bedriftene og forskningsgruppene samarbeider. Vi ser mange lovende og ambisiøse aktører, men også et klart behov for at flere av disse samarbeider dersom vi skal bevege større deler av FoU-porteføljen nærmere klinisk bruk og markedet. Forskningsrådet vil derfor aktivt følge opp søkerkonsortiene og bidra på veien videre. Helsenæringen vil også kunne ha stor nytte av å samarbeide med andre bransjer med relevant kompetanse og teknologi. En viktig forutsetning i utlysningen er at resultatene må kunne deles og spres, avslutter Fahlvik.

 

 

Barrierer og handlingsrom, strategisk ledelse og rolleforståelse...

14.09.2016

...tjenesteinnovasjon og kommunenes strategiske forskningsorgan var noe av det som sto agendaen på HO21-rådsmøtet 12. september 2016. I tillegg ble Rådet informert om Forskningsrådets arbeid med antibiotikaresistens og Innovasjon Norge sin rapport Drømmeløftet 2016: Helse og velferd.

Leder av den nasjonale arbeidsgruppen som ser på barrierer og handlingsrom mellom universitet og helseforetak Anne Husebekk (UiT), var invitert til rådsmøtet for å informere om utvalgets arbeid med rapporten som skal leveres HOD og KD denne høsten. HelseOmsorg21-rådet har allerede gitt en tilbakemelding på et tidligere utkast til rapporten, men var svært glad for å høre mer om det viktige arbeidet som utvalget gjør og å få diskutert konkrete problemstillinger med leder av utvalget.

Leder Nasjonal Ledelsesutvikling og programleder Satsingsområde Strategisk og kunnskapsbasert styring

Leder Nasjonal Ledereutvikling og programleder Nasjonalt Topplederprogram Trond Ragnes var invitert til rådsmøtet for å informere om Nasjonalt topplederprogram, i tillegg til at Rådet fikk muligheten til å drøfte med Ragnes hvordan tiltaket i HO21-strategien: "Det bør utvikles et nasjonalt lederutviklingsprogram for forskning og innovasjon på helse- og omsorgsfeltet på tvers av sektorer og institusjoner og privat/offentlig sektor" evt kan/bør dette kobles opp mot f.eks. topplederprogrammet. Arbeidet med dette tiltaket vil bli ytterligere diskutert på rådsmøtet i november. Den interne arbeidsgruppen for dette satsingsområdet består av Arnfinn Sundsfjord (UiT) (gruppeleder), Bernadette Kumar (NAKMI), Camilla Stoltenberg (FHI), Ernst Omenaas (Helse Bergen HF), Fredrik Syversen (IKT Norge) og Nina Mevold (Bergen kommune).

Satsingsområde Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde

Rådet vedtok å opprette et HO21-utvalg for forskning og innovasjon på mat, ernæring, helse og næringsmiddelområdet. Opprettelsen av utvalget er i tråd med tiltaket beskrevet i Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HO21-strategien. Utvalget vil bli ledet av rådsmedlem Pål Kraft (UiO) og skal bestå av inntil 15 personer. Utvalget har frist til 1. mai 2017 med å levere sin utredning til departementet.

Satsingsområde Kunnskapsløft for kommunene - Kommunenes forskningsorgan (KSF)

Rådet besluttet på rådsmøtet 25. april 2016 å støtte forslaget om at det opprettes et nasjonalt strategisk rådgivende organ for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. KS v/avdelingsdirektør FoU Jon Anders Drøpping presenterte for Rådet utkast til mandat og forslag til sammensetning av Kommunenes forskningsorgan (KSF), som var utarbeidet med innspill fra den interne arbeidsgruppen i Rådet. På grunn av andre pågående prosesser, anbefaler Rådet at KSF i første omgang opprettes som et 2-årig interimsstyre. KSF skal til behandling i Hovedstyret til KS i oktober.

Satsingsområde Effektive og lærende tjenester

Den interne arbeidsgruppen for dette satsingsområdet består av Hilde Lurås (AHUS) (gruppeleder), Ernst Omenaas (Helse Bergen HF), Håkon Haugli (Abelia), Kathrine Myhre (Oslo Medtech), Nina Mevold (Bergen kommune), Svein Lie (Helsedirektoratet) og Tone Marie Nybø Solheim (KS). Gruppen hadde til møtet kommet frem til tre til anbefalinger som ble presentert for Rådet. De tre anbefalingene er: 1) Styrke strategisk samarbeid om forskning og innovasjon mellom ulike aktører, 2) Styrke innovasjonsarbeidet i tjenesten og 3) Styrke kvalitet og omfang av helsetjenesteforskning. Arbeidsgruppens arbeid må ses i sammenheng med Helsedirektoratets arbeid med tjenesteinnovasjon (som dessverre måtte melde avbud fra rådsmøtet 12.9.2016), noe som vil bli diskutert på kommende rådsmøter.

Innovasjon Norge og Drømmeløftet 2016: Helse og velferd

Innovasjon Norge lanserte i mai 2016 rapporten Drømmeløftet 2016 Helse og velferd. Drømmeløftet sier noe om utfordringer og muligheter innenfor helse- og velferd, og rapporten følger opp Innovasjon Norges Drømmeløft-prosess for omstilling i norsk næringsliv. Innovasjon Norge innledet saken før Rådet deretter diskuterte tiltakene i Drømmeløft-rapporten i sammenheng med tiltakene i HelseOmsorg21-strategien. Satsingsområde Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde vil være sak på rådsmøtene fremover.

Forskningsrådets arbeid med antibiotikaresistens

Forskningsrådet har i 2016 fått i oppdrag av HOD å bidra til å følge opp den nasjonale strategien for antibiotikaresistens ved å utarbeide status og analyse knyttet til norsk forskningsinnsats på antibiotikaresistens innenfor helse. Forskningsrådet presenterte for Rådet to tiltak for oppfølging av strategien: i) kartlegging av den nasjonale forskningsinnsatsen på antibiotika resistens (forskningskvalitet og ressursinnsats) og ii) utlysning av midler til forskernettverk. Forskningsrådet vil høsten 2016 gjennomføre en utlysning av midler til forskernettverk.

Neste rådsmøte er mandag 24. oktober 2016.
Innkalling, sakspapirer og referat fra møtene finner du her
En oversikt over rådsmedlemmene finner du her.

 

HelseOmsorg21-rådet har fått ny leder

13.09.2016
av Hilde Dorthea Grindvik Nielsen

Direktør Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet overtar rådslederfunksjonen etter John-Arne Røttingen (Folkehelseinstituttet).

John-Arne Røttingen skal overta som Forskningsrådets nye administrerende direktør fra 1.3.2017. Røttingen ledet strategigruppen som utarbeidet HelseOmsorg21-strategien i 2013 – 2014, og har siden 2015 vært leder av HelseOmsorg21-rådet.

Stoltenberg, som var medlem av HelseOmsorg21-strategigruppe, er oppnevnt som ny HO21-rådsleder av Helse- og omsorgsdepartementet for perioden 13.9.2016 til 31.12.2018.

 

Scenarier for helse og omsorg i 2030

07.07.2016

Helse- og omsorgstjenester i Norge står foran en digital omveltning. Hva betyr det for helseforskning og innovasjon? Les Tekonologirådets artikkel om scenarieprosessen for helse og omsorg her.

 

Helseindustrien kan skape 10 000 arbeidsplasser

22.06.2016

Det må legges til rette for at produksjon kan skje i Norge, skriver Leif Rune Skymoen i Curida og NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Les hele saken på NHOs nettsider her.

Artikkelen stod først på trykk i Finansavisen 22. juni 2016.

 

Verdiskapning i helsenæringen

16.06.2016

Helsenæringen er et helt sentralt svar på omstillingsbehovet i norsk økonomi. Med et svært høyt forskningsbidrag og stor eksportandel har den et enormt potensial, skriver Nina Solli, regiondirektør NHO i Oslo og Akershus i et innlegg i Dagens Medisin.

Les hele innlegget her.

 

John-Arne Røttingen blir Forskningsrådets nye direktør

14.06.2016
av Ingebjørg Aadland

John-Arne Røttingen skal overta som Forskningsrådets nye administrerende direktør fra 1. mars 2017. Røttingen kommer fra stillingen som områdedirektør i Folkehelseinstituttet.

– Forskningsrådet har en nøkkelrolle som tilrettelegger for en kunnskapsbasert omstilling av Norge. Jeg gleder meg veldig og er ydmyk for mulighetene jeg nå får til å være med å bidra til dette. Ny kunnskap har en egenverdi og forskningen et langsiktig perspektiv, samtidig som forskningen spiller en stadig større rolle i samfunnsutviklingen. Det er en svært spennende og kompetent organisasjon, og jeg ser fram til å jobbe med hvordan forsknings- og innovasjonssystemet kan konkurrere bedre internasjonalt og bli enda mer effektivt, sier Røttingen.

Den kommende Forskningsrådsdirektøren er legeutdannet, har doktorgrad i medisin og mastergrader i infeksjonsepidemiologi og i offentlig administrasjon, og er professor både ved Universitetet i Oslo og Harvard University. Han har ledet arbeidet med HelseOmsorg21-strategien for forskning og innovasjon og har også bred forskererfaring.

– Røttingen er en engasjert leder som får en svært viktig rolle i tiden fremover. Forskning og ny kunnskap er nøkkelen for å klare den omstillingen Norge må gjennom, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– John-Arne Røttingen har en svært imponerende CV, med solid erfaring fra både ledelse og egen forskerkarriere. Dessuten har han et brennende engasjement for forsknings- og innovasjonspolitikk. Jeg er trygg på at vi har ansatt riktig person til å lede Forskningsrådet, sier styreleder, Henrik O. Madsen, som har ledet ansettelsesprosessen.

Røttingen overtar etter Arvid Hallén som har vært administrerende direktør siden 2004.

 

Hjelp oss å kartlegge forskningsinnsatsen på antibiotikaresistens

08.06.2016

Regjeringen prioriterer forskning på antibiotikaresistens og ønsker en nasjonal kartlegging av forskningsinnsatsen på området. Vi ber deg som forsker på antibiotikaresistens om å svare på en kort spørreundersøkelse innen 1. juli!

Undersøkelsen finner du her (lenke deaktivert).

Bakgrunn:

Forskningsrådet oppfordrer forskningsmiljøene til å svare på en kort spørreundersøkelse som kan bidra til å kartlegge status, kunnskaps- og forskningsbehov på området innen 1. juli 2016.  

Dette gjør vi for å bidra til oppfølgingen av regjeringens strategi mot antibiotikaresistens. Vi planlegger også utlysning av midler til forskningsnettverk høsten 2016 for å stimulere til samarbeid om antibiotikaresistens. 

Mer informasjon om utlysningen kommer til høsten. Følg med på hjemmesidene til JPI - Antimikrobiell resistens (JPIAMR).

 

Oppsummering av HelseOmsorg21-spørreundersøkelsen

31.05.2016
av Hilde Dorthea Grindvik Nielsen

HelseOmsorg21-rådet sendte 1. april 2016 en invitasjon til 74 aktører om å delta i en spørreundersøkelse for å innhente informasjon om aktørenes arbeid med implementering av HO21-strategien.

Ved fristens utløp hadde Rådet mottatt 31 besvarelser. Fem universitet, to høgskoler, de fire regionale helseforetakene, syv helseforetak, tre institutter, en bransjeforening, en klynge, et forskningsforvaltningsorgan, fire brukerorganisasjoner/brukerutvalg og tre kommuner hadde besvart undersøkelsen.

Noen resultater i korte trekk:

  • 30 av 31 aktører oppgir at de kjenner HO21-strategien.
  • Strategien er blitt drøftet på alle nivåer fra toppledelse til prosjektnivå.
  • 13 aktører (ca. 42 prosent) oppgir at institusjon/organisasjon/interesseforening/klynge har utviklet sin egen strategi/handlingsplan, forankret i HO21-strategien.
  • 25 aktører (ca. 81 prosent) oppgir at de har implementert tiltak i tråd med strategien.
  • Det er iverksatt tiltak innenfor alle satsingsområdene. 23 aktører oppgir at de har iverksatt tiltak i forlengelse av satsingsområde Økt brukermedvirkning.
  • Det foreligger konkrete planer for implementering av tiltak innenfor alle satsingsområdene. 17 aktører oppgir at de har planer om å iverksette tiltak knyttet til satsingsområde Økt brukermedvirkning.
  • Aktørene ønsker blant annet at:Rådet bidrar med å prioritere saker og tiltak som bør settes på agendaen i institusjonene.
    • Rådet tar en tydeligere rolle i arbeidet med å utvikle gode samarbeidsrelasjoner mellom relevante aktører.
    • Rådet tar en tydeligere rolle i arbeidet med å utvikle tverrsektorielt samarbeid.
    • Rådet tar en tydeligere rolle i arbeidet med å øke brukermedvirkning i forskning.
    • Rådet bidrar i arbeidet med å øke forskning og innovasjonskompetansen i kommunesektoren.
    • Rådet bidrar til utvikling av retningslinjer/tiltak for offentlige institusjoners samarbeid med næringsliv når det gjelder forskning og innovasjon, og kommersialisering.
    • Rådet bidrar med kunnskaps- og erfaringsdeling mellom aktørene om tiltak iverksatt i tråd med HelseOmsorg21.
  • Aktørene kan for eksempel bidra med:
    • deltakelse i Rådet
    • innledninger på rådsmøtene
    • kunnskap- og kompetansedeling

Hele oppsummeringen av spørreundersøkelsen kan du laste ned her.

 

Helseindustrien eksporterer for 20 milliarder kroner

13.05.2016

For første gang i Norge har de toneangivende aktørene innen helseindustrien gått sammen for å utarbeide en rapport hvor målet er å beskrive hele helsenæringen i tall.

For første gang i Norge har de toneangivende aktørene innen helseindustrien gått sammen for å utarbeide en rapport hvor målet er å beskrive hele helsenæringen i tall.

Rapportens hovedfokus er næringens bidrag i form av verdiskaping, og ble overrakt næringsminister Monica Meland under Lanseringskonferansen for helsenæringens tall og fakta, som ble avholdt den 13. mai på Næringslivets hus i Oslo. 

Les mer om rapporten her (Menon.no) og her (Dagens Medisin).

 

HelseOmsorg21- siste frist for å delta i spørreundersøkelse

13.05.2016

Vi vil bare minne om fristen for å svare på spørreundersøkelsen om aktørenes arbeid med implementering av HO21-strategien som er i dag 13. mai.

Informasjonen som innhentes skal inngå i HelseOmsorg21-rådets (Rådets) rapportering til Stortinget  om status for aktørenes arbeid med implementering av strategien. Lenken under er sendt til postmottak til Adresseliste HO21 og det er tenkt ett svar per institusjon/organisasjon/interesseforening/klynge. Undersøkelsen skal besvares på ledelsesnivå.

Se gjerne også nyheten fra 1. april om spørreundersøkelsen. 

Spørsmål
Har du spørsmål til undersøkelsen send en epost til HO21-sekretariatet v/Hilde G Nielsen, epost: hgn@forskningsradet.no.

For mer informasjon om HelseOmsorg21-rådet – les her.

 

Kunnskapspolitisk konferanse 2. mai

04.05.2016

Norske forskningspublikasjoner innenfor medisin og helsefag siteres relativt ofte, men langt sjeldnere enn danske. Det kommer fram i forskningsbarometeret for 2016.

– Vi må lære av dem som lykkes for å bli bedre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under fremleggingen av årets rapport.

Les hele saken her.

 

Satsningsområder diskutert på siste HO21-rådsmøte før sommeren

02.05.2016
av Hilde Dorthea Grindvik Nielsen

Mandag 25. april møttes HelseOmsorg21-rådet til det siste møtet før sommeren for å diskutere satsingsområdene Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering, Helse og omsorgs om næringspolitisk satsingsområde og Kunnskapsløft for kommunene.

Satsingsområde Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen
var invitert til HO21-rådsmøtet for å snakke om kvalitet og internasjonalisering ut fra et universitetsståsted. Avdelingsdirektør i Forskningsrådet Hilde Jerkø fulgte deretter opp med et innlegg om "Styrking av den biomedisinske grunnforskningen. Hvordan prioriterer divisjonene i Forskningsrådet ulike fagområder?". Divisjonsdirektør i Forskningsrådet Jesper W. Simonsen, som også er medlem av rådet, orienterte om Forskningsrådets nye stimuleringsordninger for helseforskning i EU-prosjekter.  Etter de tre innledningene presenterte leder av en av de interne arbeidsgruppene i Rådet, Erlend Smeland (OUS), arbeidsgruppens forslag til hvilke områder Rådet bør konsentrere sitt arbeid om.

Arbeidsgruppen hadde delt områdene inn i nasjonale/regionale utfordringer og utfordringer vedrørende internasjonalt samarbeid. Noe av det som ble diskutert i forhold til de nasjonale/regionale utfordringene var utfordringer i forhold til tverrsektorielt samarbeid og samarbeid med næringslivet, helhetlig finansiering av helseforskning, fokus på kvalitet og grensesprengende forskning i helseforskningen og behovet for en karrierestige etter doktorgradsstudier. Vedrørende internasjonalt samarbeid diskuterte Rådet bl.a behovet for samarbeid mellom universitet/helseforetak om Forskningsråds- og EU-midler, behovet for bedre koordinering av innspill fra HOD, universiteter/helseforetak, industri og Forskningsrådet til utforming av arbeidsprogrammer og utlysninger i Horizon2020, behovet for bedre koordinering av støttefunksjoner for innhenting av internasjonal finansiering, behovet for tverrsektorielt samarbeid, kapasitet og kompetanse til søknadsskriving og prosjektoppfølging ved institusjonene, behovet for å styrke insentiver og støttefunksjoner for innhenting av internasjonal finansiering og behovet for at institusjonene legger bedre til rette for økt antall søknader til EU/ERC. Satsingsområdet Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering vil stå på agendaen på kommende rådsmøter.

Kunnskapsløft for kommunene

Rådet har på flere rådsmøter diskutert kommunesektorens utfordringer i forhold til utvikling av forskning, utdanning og innovasjon i kommunene. Tone Marie Nybø Solheim (KS), som leder arbeidsgruppen organisering av forskning, innovasjon og utdanning i helse- og omsorgstjenestene i kommunene, presenterte for Rådet arbeidsgruppens videre arbeid med fire av de seks anbefalingene presentert på rådsmøtet 25. januar. De fire anbefalingene er: 1) Opprettelse av regionale samarbeidsorgan for forskning, innovasjon og utdanning rettet mot kommunenes helse- og omsorgstjeneste, 2) Finansiering, 3) Forholdet til de nasjonal og regionale kunnskaps- og kompetanse-, utviklings- og forskningssentrene og 4) Behovet for nasjonal koordinering av forskning, innovasjon og utdanning i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Rådet vedtok i denne omgang å støtte forslaget fra arbeidsgruppen om å opprette et nasjonal strategisk rådgivende organ for forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene i kommunene (pkt 4) og at organet vil oppnevnes av KS, og understreket samtidig kommunesektorens sentrale rolle i å få til et kunnskapsløft.

Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde

Helsedirektoratet ved avdelingsdirektør Marit Endresen innledet diskusjonen for dette satsingsområdet med en orientering om den Nasjonale strategien for persontilpasset medisin i helsetjenesten som er ute på høring med frist, 6. mai 2016. Kathrine Myhre (Oslo Medtech) (leder av den interne gruppen) presenterte arbeidsgruppens forslag til konkrete tiltak for de 10 fokusområdene som gruppen presenterte på rådsmøtet 29. februar. Arbeidsgruppen hadde til dette rådsmøtet valgt å foreslå konkrete tiltak for fokusområdene 1) Strategiske møteplasser som legger til rette for etablering av tillitsfulle relasjoner og nødvendig samspill mellom FoU, sykehus og kommuner som tilbyr helsetjenester, og næringslivet, 2) Tilgang på offentlig utviklingskapital - Virkemidler for etablering og oppskalering av kunnskapsintensive helsebedrifter, 3) Etablering av en verdikjede for presisjonsmedisin – inkludert etablering av infrastruktur som muliggjør at næringslivet får tilgang til helsedata for næringsmessige formål, 4) Tilpasning av den digitale infrastrukturen - Nasjonal infrastruktur som et økosystem, 5) Vertskapsattraktivitet og 6) Omstilling fra olje og gass til helse, og større offentlige satsinger.

Rådet vedtok å støtte forslaget om å sende en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet om at næringsutvikling bør gjenspeiles i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fra 2017. Rådet ønsker også å rette en anmodning til departementet om at det fremmes lovendringer slik at næringsutvikling inngår på linje med pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring i spesialisthelsetjenesten. Øvrige forslag vil utvikles videre av arbeidsgruppen.

Neste rådsmøte er 12. september 2016.

En oversikt over rådsmedlemmene finner du her.

Innkalling, sakspapirer og referat fra møtene finner du her.

 

Ber om lovendringer for bedre tilgang til helsedata

08.04.2016

Dagens lovverk gir begrensede muligheter for trygg gjenbruk av data, sier HelseOmsorg21-rådets leder John-Arne Røttingen.

Les hele artikkelen fra Dagens Medisin her.

 

Status for implementering av HelseOmsorg21-strategien - Invitasjon til å delta i spørreundersøkelse

01.04.2016

HelseOmsorg21-rådet har i dag sendt ut en spørreundersøkelse for å innhente informasjon om aktørenes arbeid med implementering av HO21-strategien.

Informasjonen som innhentes skal inngå i HelseOmsorg21-rådets (Rådets) rapportering til Stortinget om status for aktørenes arbeid med implementering av strategien. På bakgrunn av dette håper Rådet at så mange som mulig har anledning til å svare på spørreundersøkelsen slik at Rådet kan få gitt et realistisk bilde av hvor langt aktørene er kommet i implementeringsarbeidet.

Fredag 13. mai 2016
Spørreskjemaet blir sendt til postmottak og det er tenkt ett svar per institusjon/organisasjon/interesseforening/klynge. Undersøkelsen skal besvares på ledelsesnivå. Frist for å besvare spørreundersøkelsen er fredag 13. mai 2016.

Spørsmål
Har du spørsmål til undersøkelsen eller ønsker din organisasjon å delta, send en epost til HO21-sekretariatet v/Hilde G Nielsen, epost: hgn@forskningsradet.no.

For mer informasjon om HelseOmsorg21-rådet – les her.

 

- Alle vil ha kliniske studier

15.03.2016

Oppsummering av nasjonalt møte for kliniske studier. Arrangert av Legemiddelindustrien (LMI), Forskningsrådet, Inven2, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og Akershus universitetssykehus 10. mars.

Les hele artikkelen  og alle presentasjonene fra møte på Legemiddelindustriens nettsider.

 

Tre satsingsområder og årsrapport for 2015

04.03.2016
av Hilde Dorthea Grindvik Nielsen

Mandag 29. februar møtte HelseOmsorg21-rådet til sitt andre møte i 2016. Satsingsområdene Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, God styring og ledelse og Helsedata som nasjonalt fortrinn var noen av sakene som sto på agendaen.

I tillegg til de tre satsingsområdene ble Årsrapport 2015 lagt frem for Rådet. Andre saker som ble diskutert var bl.a. Forskningsrådets policy for forskning og innovasjon på helseområdet (2016-2020).

Helse- og omsorg som næringspolitisk satsingsområde
Rådets interne arbeidsgruppe for dette satsingsområdet ble opprettet etter forrige rådsmøte (25.1.2015). Basert på tiltakene i strategien og i handlingsplanen fikk arbeidsgruppen i oppgave å komme med forslag til hvilke tiltak/fokusområder Rådet bør konsentrere sitt arbeide om. De 10 fokusområdene arbeidsgruppen presenterte på møtet var:

  1. Strategiske møteplasser og etablering av infrastruktur som legger til rette for etablering av tillitsfulle relasjoner og nødvendig samspill mellom FoU, sykehus og kommuner som tilbyr helsetjenester og næringslivet.
  2. Tilgang på offentlig utviklingskapital.
  3. Etablering av en verdikjede for presisjonsmedisin.
  4. Utvikling og etablering av effektive virkemidler for innovasjonsprosjekter i næringslivet knyttet til innovative anskaffelser. 
  5. Tilpasning av den digitale infrastrukturen.
  6. Global spredning.
  7. Styrke innovasjonskulturen i helse- og UH-sektoren.
  8. Vertskapsattraktivitet.
  9. Stimulere tilgangen på privat kapital.
  10. Omstilling fra olje og gass til helse og større offentlige satsinger.

Følgende rådsmedlemmer deltar i arbeidsgruppen: Anne Lise Ryel (Kreftforeningen), Arnfinn Sundsfjord (UiT), Evy-Anni Evensen (Telemark fylkeskommune), Hilde Lurås (AHUS), Håkon Haugli (Abelia), Mona Skaret (Innovasjon Norge) og  Roar Olsen (Direktoratet for eHelse).  Kathrine Myhre (Oslo Medtech) leder gruppen og Tarje Bjørgum (Abelia) fungerer som sekretariat for arbeidsgruppen.

Arbeidet med satsingsområdet Helsedata som nasjonalt fortrinn har vært på agendaen på  flere rådsmøter. Vetenskapsrådet v/prosjektleder Maria Nilsson var invitert til rådsmøtet for å si noen om oppdraget som Vetenskapsrådet fikk av den svenske Regjeringen i 2013 og som går ut på å forbedre forholdene for bruk av registerdata til forskning i Sverige ("svensk modell").

Den interne gruppen i Rådet for dette satsingsområdet består av Camilla Stoltenberg (FHI) (gruppeleder), Anne Lise Ryel (Kreftforeningen), Bjørn Gustafsson  (NTNU), Erlend Smeland (OUS HF), Jesper W. Simonsen (Forskningsrådet), Karita Bekkemellem (LMI), Nina Mevold (Bergen kommune) og Roar Olsen (Direktoratet for eHelse).

Basert på de 21 tiltakene i strategien og de seks tiltakene i handlingsplanen hadde gruppen diskutert seg frem til fire forslag til tiltak. De fire tiltakene er:

  1. Utarbeide en rapport om status, utfordringer/flaskehalser og mulige løsninger for økt bruk av data for forskning.
  2. Evaluering og revisjon av helseforskningsloven.
  3. Integrere arbeidet med helsedata i e-helse-arbeidet.
  4. Organisering av helseregistre og andre datakilder som brukes eller bør brukes i forskning og analyse.

Jobben fremover for Rådet blir nå å ytterligere konkretisere de foreslåtte tiltakene slik at det munner ut i en anbefaling fra Rådet til ansvarlige aktører/departementer.

God styring og ledelse
Helse- og omsorgssektoren krever faglig og strategisk lederskap. Ledelse er viktig. God ledelse er avgjørende for å skape gode tjenester. Økt forståelse av forskning og innovasjon i tjenestene og i kommunesektoren og økt forståelse av tjenesten og de behovene tjenestene krever, forutsetter god ledelse og styring.

UHR v/seniorrådgiver Rakel Christina Granaas var invitert til rådsmøtet for å informere om Nasjonalt lederutviklingsprogram-dekanskolen. Administrerende direktør Inger Cathrine Bryne (Helse Stavanger HF) holdt et innlegg om ledelse for forskning og innovasjon  i spesialisthelsetjenesten, mens 10-FAKTOR KS' medarbeider-undersøkelse ble presentert av fagsjef Anne Margrethe Fletre.

Mange av tiltakene i både strategien og handlingsplanen for dette satsingsområde er enten gjennomført eller allerede igangsatt. Den interne arbeidsgruppen som ledes av Arnfinn Sundsfjord (UiT) fikk i oppgave av Rådet å se nærmere på om det er andre tiltak som ikke er beskrevet i strategien eller i handlingsplanen, men som likevel bør utredes for dette satsingsområdet. Følgende rådsmedlemmer deltar i denne arbeidsgruppen: Bernadette Kumar (NAKMI), Camilla Stoltenberg (FHI), Ernst Omenaas (Helse Bergen HF), Fredrik Syversen (IKT Norge), Monica Wammen (HiB) og Nina Mevold (Bergen kommune).  Satsingsområdet vil bli diskutert videre på et rådsmøtet høsten 2016.

Neste møte i HO21-rådet er 25. april.

Innkalling, sakspapirer og referatet fra rådsmøtene finner du her.

 

Sykehus og industri jobber tett sammen for immunterapi

12.02.2016

- Vi må gjøre noe med den kulturen om at industri og det offentlige ikke skal samarbeide uttaler administrerende direktør i Lytex Biopharma Unni Hjelmaas i Dagens Medisin 11.02.16.

Like før jul i fjor flyttet hun og seks andre ansatte ved immunmonitoreringsenheten ved seksjon for celleterapi ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet inn i bedriftsinkubatoren til forsknings og næringsklyngen Oslo Cancer Cluster. Vegg i vegg har de norske oppstartlegemiddelselskapene Ultimovacs og Lytix kontor.

Les hele artikkelen fra Dagens Medisin her "Sykehus og industri jobber tett sammen for immunterapi" - Nyhetsklipp fra Dagens Medisin

 

Planer for HelseOmsorg21-rådet

29.01.2016
av Hilde Dorthea Grindvik Nielsen

Mandag 25. januar møttes HelseOmsorg21-rådet for sitt første møte i 2016. En av hovedsakene på rådsmøtet var planene for Rådet for perioden 2016-2018.

HelseOmsorg21-strategien ble levert statsministeren og helseministeren juni 2014. November 2015 lanserte helseministeren Regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien.

Et nesten fulltallig HelseOmsorg21-råd (Rådet) deltok på årets første rådsmøte på mandag. I tillegg til at Rådet skulle legge planene for de neste tre årene, stod saker som Forskning, innovasjon og utdanning i helse- og omsorgstjenestene i kommunene – forslag til organisering, Helsedata som nasjonalt fortrinn og en presentasjon om hvordan helseforetakene kan bidra til næringsutvikling på agendaen.

HelseOmsorg21-rådet er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for perioden 2015 – 2018. Forskningsrådet er tildelt sekretariatsansvaret for HelseOmsorg21. Rådets hovedoppgave for de kommende år er å få alle relevante aktører til å arbeide i samme retning for å oppnå målene i som er beskrevet i strategien. Rådet vil også følge med på iverksetting av strategien, blant annet gjennom HO21 Monitor som skal etableres høsten 2016 (første versjon).

Rådet skal arbeide med alle satsingsområdene i strategien/handlingsplanen i hele perioden, men Rådet har likevel valgt å fokusere på noen enkelte satsingsområder hvert år. Dette for bl.a å sikre at alle satsingsområdene blir behandlet på en grundig og hensiktsmessig måte. I 2016 vil Rådet konsentrere seg om satsingsområdene i) Et kunnskapsløft for kommunene, ii) Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, iii) Helsedata som nasjonalt fortrinn, iv) God styring og ledelse, og v) Høy kvalitet og internasjonalisering. For hvert satsingsområde vil Rådet identifisere noen prioriterte tiltak som bør utvikles.

Scenarieprosjekt for helse- og omsorg

HelseOmsorg21-rådet har inngått et samarbeid med Teknologirådet om å gjennomføre et Scenarieprosjekt for helse- og omsorg i 2016. Prosjektet har som mål å utvikle norsk fremtidstenkning innen helse og omsorgsfeltet. Fremtidstenkning for helse og omsorgssektoren skal bidra til å identifisere barrierer på veien mot målene og virkemidler for hvordan legge til rette for samfunnsansvarlig teknologiutvikling og innovasjon.

HelseOmsorg21-rådet skal i 2016 gjennomføre seks møter.

En oversikt over rådsmedlemmene finner du her.

Innkalling, sakspapirer og referatet fra rådsmøtene finner du her.

 

Ja til samspill om utdanningskvalitet

20.01.2016

Les kronikken til Kvernenes her:  Ja til samspill om utdanningskvalitet - Nyhetsklipp fra Dagens Medisin 14.01.16

Forsidebildet er hentet fra Universitetet i Bergens nettsider. 

 

Samarbeidsavtale for Pumps & Pipes klar

18.01.2016

Like før jul ble samarbeidsavtalen mellom Norway Pumps & Pipes og Pumps & Pipes Houston undertegnet. Samarbeidet som startet i mars 2015 er dermed formalisert, og anerkjent som det første Pumps & Pipes-prosjektet utenfor Houston.

Som del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er Norway Pumps & Pipes gjennom statsbudsjettet i 2016 bevilget 5 millioner kroner. Midlene er tildelt Helse Vest som bidrag for å sikre nye innovative løsninger og støtte opp under helse og omsorg som et næringspolitisk satsningsområde i tråd med HelseOmsorg21-strategien.
 

 

Kunnskap sentralt for bedre folkehelse

11.01.16

Behovet for ny kunnskap gjennom forskning som kan bidra til utvikling av helsetjenester og en bedre folkehelse er stort, skriver prodekaner ved Høgskolen i Hedmark Anette Gjærskaug og Ingeborg Harz.

Kronikken sto på trykk i Østlendingen 9. januar 2016.
Les hele kronikken på Høgskolen i Hedmarks sider.